AQL-nivåer forklart: 2,5, utvalg og tallfestede eksempler

AQL står for Acceptable Quality Limit, akseptabel kvalitetsgrense. Tallet uttrykkes som en prosentandel defekte stykker. Et AQL-nivå på 2,5 fastsetter altså en beslutningsterskel på 2,5 % feil i det kontrollerte utvalget. Denne terskelen besvarer et enkelt spørsmål: skal partiet godkjennes eller avvises etter kontrollen?

Regelen kommer fra standarden ISO 2859-1, som omhandler utvalg for kontroll etter attributter. Det amerikanske motstykket er standarden ANSI/ASQ Z1.4. I Kina jobber fabrikkene ofte med GB/T 2828.1, det nasjonale motstykket, som bygger på samme beregningsprinsipp. Vårt kinesisktalende team i Guangzhou bruker disse referansene til å fastsette terskler med en fabrikk, på lokalspråket, uten rom for tolkning.

Tre parametre avgjør utvalget: partistørrelsen, inspeksjonsnivået og valgt AQL. Det generelle inspeksjonsnivået II er standardinnstillingen i standarden. Nivåene I og III finnes også: det første letter kontrollen, det andre skjerper den. Avhengig av valgt nivå strekker tabellen med kodebokstaver seg fra A til R: jo lenger ut i alfabetet bokstaven kommer, desto større blir utvalget.

I praksis krysses partistørrelsen med inspeksjonsnivået: dette gir en kodebokstav. Denne bokstaven viser til en utvalgsstørrelse. Å krysse denne størrelsen med AQL gir to tall, aksept og avvisning, angitt som Ac og Re. Hvis utvalget har høyst Ac feil, godkjennes partiet. Fra og med Re, faller det.

La oss ta et parti på 3 200 stykker kontrollert på det generelle inspeksjonsnivået II. Tabellen gir bokstaven K og et utvalg på 125 stykker. Med en AQL på 1,0 godkjennes partiet opp til 3 feil og avvises fra og med den 4. Med en AQL på 2,5 godkjennes det opp til 7 feil og avvises fra og med den 8. Med en AQL på 4,0 godkjennes det opp til 10 feil og faller fra og med den 11.

Sammenlign med et lite parti på 150 stykker. Bokstaven F krever et utvalg på 20 stykker. Ved AQL 2,5 godkjennes opp til 1 feil og avvises fra den 2. Partiet kontrolleres på færre stykker, men marginen strammes til: hver registrerte feil veier tyngre. I begge tilfeller ser man bare på en brøkdel av mengden: rundt 4 % av det store partiet, rundt 13 % av det lille.

ISO 2859-1 definerer ingen feilklasser. Inndelingen mellom kritiske, større og mindre feil er en konvensjon i kvalitetskontrollbransjen. Trioen 0 · 2,5 · 4,0 har blitt standard i en stor del av sourcingbransjen: nulltoleranse for kritiske feil, 2,5 for større feil, 4,0 for mindre feil. Disse verdiene forblir et utgangspunkt, ikke en regulatorisk forpliktelse.

Den kritiske feilen berører sikkerhet eller regelverk: skarp kant, dårlig isolert kabel, manglende obligatorisk merking. Ett eneste eksemplar er nok til å avvise partiet. Den større feilen gjør produktet vanskelig å selge eller ikke i samsvar med kravspesifikasjonen: åpen søm, mål utenfor toleranse, sviktende funksjon. Den mindre feilen gjelder finishen: liten rift, forskjøvet trykk, fargenyanse. Disse definisjonene må skrives ned, med konkrete eksempler, før kontrollen.

Et godkjent parti er ikke et perfekt parti. La oss ta partiet på 3 200 stykker med AQL 2,5 igjen: et parti som inneholder rundt 2 % defekte stykker, altså rundt seksti eksemplarer, har gode sjanser til å bli godkjent. AQL er derfor verken et kvalitetsløfte eller et feiltak. Det er et likevektspunkt mellom to risikoer: leverandørens, som ser et godt parti avvist på grunn av uflaks i utvalget, og kjøperens, som ser et dårlig parti godkjent.

Standarden inneholder regler for skifte: hvis to av fem påfølgende partier avvises ved første kontroll, går inspeksjonen over til en skjerpet modus, med strengere terskler. En annen, mindre teknisk begrensning: resultatet avhenger av presisjonen i feildefinisjonene og inspektørens blikk. To inspeksjoner av samme parti kan gi ulike konklusjoner hvis kravspesifikasjonen forblir vag.

Nivåene velges ikke på kontrolldagen. De avhenger av produktets bruksområde, de regulatoriske kravene i ditt marked, salgskanalen og kundenes følsomhet. Et leketøy for de aller minste behandles ikke som en dekorasjonsgjenstand: den kritiske klassen fanger der opp feil en voksen kjøper ikke ville lagt merke til.

Skriv ned dine AQL-terskler og feildefinisjoner i kravspesifikasjonen, proformaen eller kjøpskontrakten. Nevn standarden og inspeksjonsnivået: ISO 2859-1, generelt nivå II. Send det samme dokumentet til fabrikken og inspektøren. Dette dokumentet unngår diskusjon i ettertid, når varen allerede er produsert og tiden presser på.

Vårt megler- og sourcinghus jobber med et kinesisktalende team basert i Guangzhou. Dette teamet fastsetter AQL-terskler og feildefinisjoner sammen med fabrikken, på lokalspråket, før produksjonen igangsettes. Vi organiserer deretter kontrollen før lasting, og går gjennom hver rapport sammen med deg: antall feil, fordeling per klasse, beslutning om godkjenning eller avvisning.

I de fleste tilfeller betaler du ikke honorar: du åpner en sak, vi forhandler varen for deg, og vi tar en provisjon på verdien fra fabrikk.