Arbeider som sveiser gule metallbjelker på rekke i en fabrikkhall.
Produktsamsvar

REACH og regulerte stoffer: importørens kontrollansvar

En europeisk importør er ansvarlig for stoffene i produktene han lar fremstille i Kina, selv uten å noen gang ha diskutert dem med fabrikken. Denne artikkelen beskriver REACH-kontrollene som må gjennomføres: SVHC-listen, begrensningene i vedlegg XVII, erklæringer og tester.

Oppdatert 18. september 2026

Hva REACH pålegger en importør av artikler

REACH er forordning (EF) nr. 1907/2006, som regulerer registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemiske stoffer i EU. Virkeområdet går utover kjemi i vanlig forstand: rene stoffer, blandinger og artikler, altså de fleste ferdigvarer. Et produkt importert utenfor EU trenger ingen registrering som artikkel. Unntaket: et stoff ment å frigjøres fra produktet, for eksempel en duft, kan i visse tilfeller måtte registreres.

De konkrete forpliktelsene knytter seg til tre lister. Kandidatlisten fører opp de særlig bekymringsfulle stoffene, SVHC, og utløser informasjonsplikter. Godkjenningslisten, vedlegg XIV, underlegger enkelte stoffer en godkjenningsordning for at de fortsatt skal kunne brukes i Europa. Begrensningslisten, vedlegg XVII, forbyr eller begrenser stoffer til bestemte bruksområder. Husk også: REACH pålegger ingen CE-merking, og det finnes ingen standardisert attest. Samsvaret bevises gjennom dokumenter og tester, ikke gjennom en logo.

Les også CE-merking ved import: hva den dekker og hvordan du kontrollerer den

SVHC: terskelen på 0,1 % og dine informasjonsplikter

ECHA, EUs kjemikaliebyrå, utvider kandidatlisten omtrent to ganger i året; den teller over to hundre oppføringer. Der er kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonsskadelige stoffer oppført, samt persistente og bioakkumulerende stoffer, eller hormonforstyrrende stoffer. Ftalater, blysalter eller bisfenolforbindelser finnes der. Et produkt som var i samsvar ved forrige bestilling, kan bli ikke-samsvarende etter en enkel oppdatering av listen.

Terskelen å kjenne til: 0,1 % vektandel. Over dette pålegger forordningens artikkel 33 å informere dine profesjonelle kunder uten at de trenger å be om det, og forbrukerne på enkel forespørsel, gratis, innen en frist på førtifem dager. Informasjonen som gis, skal muliggjøre trygg bruk av artikkelen, stoff for stoff.

Siden 5. januar 2021 skal en artikkel som inneholder mer enn 0,1 % av et SVHC-stoff, også registreres i SCIP-databasen, forvaltet av ECHA i henhold til avfallsrammedirektivet. Denne registreringen påhviler de europeiske leverandørene av artikler, altså importøren som plasserer produktet på markedet. Krev av hver fabrikk hvilken versjon av listen som er brukt, og datoen for erklæringen: et brev som viser til en tre år gammel liste, er verdiløst.

Vedlegg XVII: begrensningene å kjenne til først

Vedlegg XVII forbyr eller begrenser stoffer i artikler som plasseres på markedet. Enkelte grupper går igjen jevnlig i kontrollene: ftalater i mykgjorte materialer, azofargestoffer som kan frigjøre kreftfremkallende aromatiske aminer, nikkel i artikler i kontakt med huden, kadmium, bly i smykker og tilbehør.

Andre regelverk kommer i tillegg avhengig av produktet. RoHS-direktivet 2011/65/EU regulerer farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr, med CE-merking som støtte. Leketøysdirektivet 2009/48/EF og forordning (EF) nr. 1935/2004 om materialer i kontakt med næringsmidler legger til sine egne grenser. Før enhver bestilling, list opp materialgruppene i produktet ditt: plast, belegg, trykkfarger, lim, tekstiler, metalloverflater. Hver gruppe har sine egne begrensninger, og det er denne listen som legger grunnlaget for en fornuftig testplan.

Les også Importere elektronikk fra Kina: LVD, EMC, RoHS, WEEE · Importere leketøy fra Kina: direktiv 2009/48 og standarden EN 71

Hvorfor et samsvarsbrev fra leverandøren ikke er nok

Fabrikker sender gjerne REACH-samsvarsbrev. Mange er generiske maler signert uten analyse, noen ganger i navnet til et annet selskap enn det som faktisk produserer. Andre viser til en gammel versjon av kandidatlisten eller glemmer hele materialgrupper, trykkfarger og lim på toppen av listen.

En erklæring beholder sin nytte: den forplikter leverandøren skriftlig. Men den må kontrolleres. Krev produktets materialnomenklatur, navngitte testrapporter og de nøyaktige kontaktopplysningene til produksjonsfabrikken. Hvis leverandøren nekter å gi noe dokument om materialene sine, betrakt risikoen som høy og la det faktiske produktet tale: en uavhengig test, utført av et akkreditert laboratorium, på prøver hentet fra serieproduksjonen, fastslår det ingen brev kan bevise.

Les også Merking av importert tekstil fra Kina: sammensetning, vask, opprinnelse

Organisere kontrollen: hva som skal testes, når, og hva som skal arkiveres

En kontrollplan består av tre trinn. Først, identifiser risikomaterialene: bløt plast, maling, trykk, lim, fargede tekstiler, metallbelegg. Deretter, fastsett tidspunktene: tester på forserieprøven, og deretter kontroll på den første serieproduksjonssyklusen. Til slutt, dokumenter: testrapporter, signerte erklæringer, versjon av kandidatlisten og dato for hvert dokument.

Test på nytt når materialet, underleverandøren eller prosessen endres: et plastgranulat byttet ut i det stille kan gjøre at et samsvarende produkt havner utenfor grensene. Oppbevar alt i flere år, sammen med saksmappen din. Disse dokumentene vil tjene deg til å svare en profesjonell kunde, en forbrukerforespørsel innen fristen på førtifem dager, eller en tollkontroll.

Les også Fabrikkprøve fra Kina: golden sample og preserie

Det Sorva gjør for deg

Sorva er et megler- og sourcinghus. Vårt kinesisktalende team i Guangzhou styrer denne korrespondansen med fabrikkene på deres eget språk, allerede fra leverandørutvelgelsen: krevd materialnomenklatur, daterte erklæringer utstedt i riktig enhets navn, laboratorietester rammet inn på representative prøver. Hvis produktet ditt krever mer dybde, utfyller vår regulatoriske samsvarsvurdering og vår kontroll før lasting opplegget, med en dokumentert sak du kan fremlegge slik den er.

I de fleste tilfeller betaler du ikke honorar: du åpner en sak hos oss, vi forhandler varen for deg, og vi tar en provisjon på verdien fra fabrikk.

Les også Sourcingprovisjon: sats, beregningsgrunnlag og virkemåte

Hovedpunkter

En artikkel som inneholder mer enn 0,1 % av et SVHC-stoff, pålegger informasjon til dine kunder og en SCIP-registrering, og vedlegg XVII forbyr enkelte stoffer uten noen terskel. Første steg: krev av fabrikken din materialnomenklaturen og en datert erklæring basert på den gjeldende versjonen av kandidatlisten.

La oss snakke om det

La oss snakke om prosjektet ditt

Ofte stilte spørsmål

01Hvem er ansvarlig for de regulerte stoffene, fabrikken eller importøren?
Importøren. Han er den ansvarlige økonomiske aktøren når produktet kommer inn i EU, og den kinesiske fabrikken har ingen direkte forpliktelse under REACH. Dine kontraktsmessige rettsmidler mot fabrikken, for eksempel via kjøpskontrakten din, fritar deg ikke for dine europeiske forpliktelser.
02Endrer SVHC-listen seg?
Ja. ECHA utvider den omtrent to ganger i året, og den overstiger to hundre oppføringer. En artikkel som var i samsvar ved forrige bestilling, kan inneholde et nylig oppført stoff. Kontroller gjeldende liste før hver ny produksjon, og be om datoen for fabrikkens erklæring.
03Hva er forskjellen mellom REACH og RoHS?
REACH regulerer kjemiske stoffer horisontalt, på nesten alle produkter. RoHS gjelder bare elektrisk og elektronisk utstyr, med CE-merking. En lader, en lampe eller et elektronisk leketøy omfattes ofte av begge regelverkene samtidig.
04Hvordan kontrollere terskelen på 0,1 % for et SVHC-stoff?
To virkemidler kombineres: materialnomenklaturen levert av fabrikken, og deretter laboratorietester på prøver fra produksjonen. Innholdet vurderes per artikkel og per homogent materiale. En erklæring alene, uten test eller materialliste, beviser ingenting.
05Hva risikerer en importør ved brudd?
Kontroller kan gjennomføres både ved tollen og på det indre markedet. Sanksjonene fastsettes av hver medlemsstat: stans av lasten, tilbaketrekking fra markedet, tilbakekalling, bøter. En manglende SCIP-registrering kan også kontrolleres, og en forbrukerforespørsel som forblir ubesvart etter førtifem dager, utgjør et brudd på artikkel 33.