Betale i dollar eller yuan: valutakurs og sikring

På eksportsiden forblir amerikanske dollar referansevalutaen for kinesiske fabrikker: flertallet av proformaene kommer i USD. Yuanen, renminbi med sitt offisielle navn, ISO-kode CNY, vinner terreng: Kina har i flere år presset på for grensekryssende oppgjør i sin egen valuta, og mange fabrikker kan fakturere i RMB. Euro tilbys sjelden, og når det gjøres, inkluderer prisen en forsiktighetsmargin: fabrikken som fakturerer i euro, bærer valutarisikoen og lar deg betale for den.

Fakturaens valuta avgjør hvilket valutapar du bærer. Faktura i dollar: risikoen din avgjøres på EUR/USD. Faktura i yuan: på EUR/CNY. I begge tilfeller beveger eurobeløpet av kostnaden din seg mellom bestilling og betaling, et intervall som strekker seg over uker. Det første spørsmålet er derfor ikke «hvilken valuta er billigst», men «hvilket par vet vi å håndtere».

Renminbien er ikke en fritt konvertibel valuta: kapitalbevegelser forblir regulert av de kinesiske myndighetene. På hjemmemarkedet publiserer sentralbanken en sentral parikurs hver virkedag, fixingen, og kursen kan svinge innenfor et daglig bånd på pluss eller minus 2 % rundt dette punktet siden 2014. I utlandet handles offshore-yuanen, notert CNH, fritt og avviker av og til fra hjemmemarkedskursen: to noteringer for samme valuta.

For en utenlandsk kjøper forutsetter betaling i RMB en grensekryssende overføring i yuan: fabrikken må være utstyrt for å motta den, noe som ikke gjelder alle, særlig ikke de små verkstedene vant til dollar. Kina har for dette bygget sitt eget grensekryssende interbanksystem, CIPS, lansert i 2015. På fransk side er det ikke noe eksotisk: banken din veksler euroene dine til CNY etter sin kurs, og det er denne anvendte kursen, ikke den kinesiske fixingen, som avgjør hva fakturaen din faktisk koster.

Kursen publisert i mediene er en median markedskurs: ingen selger den til deg. Banker og betalingsforetak legger en margin mellom denne referansekursen og din egen, og til dette kommer overføringsgebyrene. Denne marginen utgjør den reelle kostnaden ved vekslingen: den varierer, avhengig av institusjon og kanal, fra en brøkdel av et prosentpoeng til flere prosent. Ett prosentpoeng i margin på femti tusen euro utgjør fem hundre euro: størrelsesordenen er nok til å forstå hvorfor marginen forhandles før kursen.

Refleksen er mekanisk. Før hver overføring, be om en fast kurs, gebyrer inkludert, skriftlig, og sammenlign med minst én annen kanal. Banker med en valutaavdeling og spesialiserte vekslingsforetak oppgir kursen eksplisitt; den vanlige skranken legger noen ganger marginen inn i den viste kursen, uten å spesifisere den. På regelmessige strømmer forhandles marginen: det er ofte det første virkemiddelet, før noe sikringsinstrument.

Å sikre seg er å fastsette i dag kursen for en betaling som sendes senere. Grunninstrumentet er terminkontrakten: banken din forplikter seg til en kurs for en dato tilpasset leverandørens forfall. Ingen premie å betale, men en fast forpliktelse: kursen er sikret, god eller dårlig. Valutaopsjonen gir retten uten forpliktelsen, mot en premie. Disse instrumentene forutsetter en bedriftskonto, en bank som håndterer valuta, og som regel en identifiserbar handelsstrøm.

Fra hvilket beløp? Som størrelsesorden: regelmessige innkjøp som beløper seg til titusener av euro, rettferdiggjør en terminavtale med banken din, siden den stabiliserer hvert oppgjør og dermed kostprisene dine. På en enkeltstående bestilling på noen få tusen euro koster instrumentet mer enn det beskytter: konverteringsmarginen og tidspunktet for overføringen gjør forskjellen. Mellom disse to holder valutaklausulen i kontrakten, som skriver ned kilden til referansekursen og prisjusteringsregelen, deg beskyttet uten å gå via handelsavdelingen.

Første felle: prisens gyldighet. Når markedet beveger seg, forkorter fabrikken gyldigheten på tilbudet i dollar, eller sender et nytt tilbud til høyere pris. Denne oppførselen reguleres skriftlig: i kontrakten, faktureringsvalutaen, kilden til referansekursen og justeringsregelen, med en terskel under hvilken prisen ikke endres. Taushet, derimot, skaper tvister.

Andre felle: tollkursen. Tollavgiftene og importmomsen beregnes på tollverdien, omregnet til euro etter kursen publisert av tollmyndigheten, oppdatert hver måned, ikke etter bankens kurs eller kursen på overføringsdagen din. To sendinger sendt med en måneds mellomrom til samme pris i dollar kan derfor beskattes på forskjellige euroverdier.

Tredje felle: fasade-RMB-prisen. En pris oppgitt i yuan forplikter bare hvis fabrikken kan motta en grensekryssende overføring i RMB, og proformaen skriver det. Uten dette går fakturaen tilbake til dollar i det øyeblikket man betaler, og den forventede gevinsten forsvinner. Valutaen kontrolleres på dokumentet, og deretter på valutafeltet i overføringsoppdraget.

Vårt megler- og sourcinghus behandler valutaen som en forhandlingsklausul, på lik linje med prisen eller betalingsvilkårene. Vi får faktureringsvalutaen skrevet inn i proformaen og deretter kontrakten, vi krever justeringsregelen når fabrikken ønsker kort gyldighet, og vårt kinesisktalende team i Guangzhou kontrollerer på stedet, på fabrikkens språk, at det oppgitte RMB-oppgjøret faktisk kan innkasseres. Vi snakker ikke kinesisk selv: det er dette teamets rolle, på bakken.

I de fleste tilfeller betaler du ikke honorar: du åpner en sak, vi forhandler varen for deg, og vi tar en provisjon på verdien fra fabrikk. Valutaspørsmålet inngår i dette forløpet, fra kontrollen av leverandøren til oppfølgingen av betalingene, med én enkelt kontaktperson i Paris og i Guangzhou.